Rekvisisjon benyttes ved rekvirering av varer og tjenester. Kriminelle benytter falske rekvisisjoner for å tilegne seg varer uten selv å måtte betale for disse varene. Fakturaen sendes til et intetanende selskap/firma.

På rekvisisjonen skal det være påført hvilken varer som rekvisisjonen gjelder for, samt beløp som tillattes benyttet. Det skal også være fakturadato/gyldighetsdato på rekvisisjonen. Rekvisisjonen skal inneholde organisasjonsnummer samt firmastempel. Rekvisisjonen skal også være signert av en med budsjettdisponeringsmyndighet for det gjeldende firmaet. Det skal fremkomme kontaktopplysninger til vedkommende. Et mobiltelefonnummer er således ikke tilstrekelig.

Falske rekvisisjoner avsløres ofte med at telefonnummeret til oppgitt kontaktperson ikke tilhører selskapet som tilsynelatende har utstedt rekvisisjonen. Det anmodes om at firmaet kotaktes via telefonnummeret som er å finne i telefonkatalogen for å få bekreftet gyldigheten av rekvisisjonen.

En kontroll av ID på vedkommende som benytter rekvisisjonen må foretas:

• Er ID-kortet ekte
• Gyldighetsdato
• Navntrekk
• Foto
• Fødselsnummer

Kontroller rekvisisjonen opp mot Brønnøysundregistrene, samt foreta en kredittsjekk av firmaet.

Husk at kreditt er det samme som å låne bort penger. Dette skjer ofte til kunder man ikke kjenner. Betalingsanmerkinger på et selskap sier mye om betalingsviljen.

Fakturabedragerier
I følge en rapport utarbeidet av Økokrim i 2008 er det fortsatt mulig å oppnå betydelig vinning ved å sende ut fakturaer med krav om betaling på noe som aldri er bestilt. Tendensen er at flere av fakturaene kommer fra utlandet og at personene som står bak dette har blitt mer pågående en tidligere. Det er ikke uvanlig at det blir fremmet trusler om inkasso og/eller rettsaker i utlandet dersom fakturaen ikke blir betalt.

 

Husk at på både rekvisisjoner, fakturaer og tilbud er det ofte noe som står med liten skrift. Det er sjelden dette faller i favør av kjøper/forbruker.

(publisert: 17.12.2008)