Definisjon av organisert kriminalitet er omdiskutert. Eu-definisjonen består av elleve punkter, der minst seks av punktene må oppfylles - blant dem en, tre, fem og elleve:

1. Samarbeid mellom flere enn to personer 2. Hver med egne tildelte oppgaver 3. Over lang eller ubegrenset periode 4. Gjennom bruk av en form for disiplin og kontroll 5. Mistanke om gjennomførte alvorlige kriminelle handlinger 6. Virksomhet på internasjonalt nivå 7. Bruk av vold eller annen form for trussel 8. Bruk av kommersielle eller forretningsmessige strukturer 9. Detakelse av hvitvasking 10. Utøve innflytelse på politikk, media, offentlig forvaltning, rettsmyndigheter eller økonomi 11. Styrt av målsetning om vinning og/eller makt

Definisjonen er systematisk og synes praktisk innrettet. Når det kommer til konkret bruk, viser den seg likevel å være så generell at det i praksis er omfattende rom for tolkning og egenvurdering av hva som skal inngå. Dette medfører utfordringer i forhold til bruken av definisjonen.

Organisert kriminalitet ble regulert i straffeloven § 60a fra 2003:

Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, førhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, likevel ikke mer enn 5 års fengsel.

Med en organisert gruppe menes: en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som hovedmål å begå handling som kan straffes med fengsel i minst tre år, eller hvor en besentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger

Forhøyelse av maksimumsstraffen etter bestemmelsen her får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning hvis ikke annet er bestemt.

I likhet med EU-definisjonen er det også i straffeloven § 60a rom for tolkning av hva man legger i begrepet ”organisert kriminell gruppe”. Loven er konkret på at det skal være tre eller flere personer. Det er også relativt konkret på av hovedformålet eller en vesentlig del av virksomheten må være å begå en handling med strafferamme på minimum tre års fengsel. Loven er imidlertid ikke konkret i forhold til hva som legges i en ”organisert gruppe”. Heller ikke forarbeidene er særlig klare på dette feltet.

Det er vanskelig å skille mellom organisert kriminalitet og tradisjonell kriminalitet som utøves på en systematisk måte. Sistnevnte kan betegnes som nettverkskriminalitet, og forekommer i mer eller mindre organisert form. Slik kriminalitet oppfyller imidlertid ikke alltid ovennevnte kriterier for organisert kriminalitet. De uklare grensene medfører en risiko for å tillegge de kriminelle aktørene høyere grad av profesjonalitet enn realiteten tilsier.

 

kilde: politiet.no

(publisert: 18.12.07)